Det er dager hvor alt er grått, hvor til og med mine aller nærmeste venner får gjennomgå. Jeg tror de …vel, tror ikke på de, tror ikke jeg betyr noe for de – og så fortsetter jeg på denne måten inne i hodet mitt. Slik er det jo ikke – alle mine kjære rundt meg vil jo selvfølgelig bare at jeg skal ha det bra! Det er bare denne grå skyen som kludrer til all fornuftig tenking … Den. Må. Bort!
Det er vanskelig å fortelle om situasjonen, men desto viktigere! De trenger å vite, de vil vite, for de ser uansett at ikke alt er greit – så godt kjenner de meg.
Så fikk jeg disse ordene…
She can deal with stress and carry heavy burdens.
She smiles when she feels like screaming and she sings when she feels like crying.
She cries when she’s happy and laughs when she’s afraid.
Her love is unconditional.
There’s only one thing wrong with her – she forgets what she’s worth.
Kjenner du deg igjen?
De forstår oss. Thank heaven for friends!
